Energiøkonomisering
I Spania har vi, i all hovedsak, fire energityper:
Solenergi
Gas Natural (naturgass)
Propan/Butan
Elektrisitet/Strøm
Rekkefølgen her er ikke tilfeldig, det starter med den billigste og ender med den dyreste. Og skal man energi effektivisere, så er gevinsten størst der energien er dyrest, nemlig strøm. Følgelig vil dette handle om å redusere forbruket av strøm, da strøm i Spania koster tre til fire ganger mer enn i Norge. Spania har EU’s tredje dyreste strøm.
Strømregningen i Spania er satt sammen av flere elementer, men enkelt sakt kan det sies at den er delt i to. Det ene er en fastpris. Denne fastprisen er direkte knyttet til størrelsen på hovedsikringen.
Standard hovedsikring i Spania er 25 Amp, eller 5,5 KW, til sammenligning er standard hovedsikring i en bolig i Norge 63 Amp, eller 13,8 KW.
5,5 KW er lite i en moderne bolig der man skal ha vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel, elektrisk kjøkken, varmekabler og varme og/eller nedkjøling i boligen. Enkelte har løst dette med å sette inn en større hovedsikring, det er ikke spesielt smart, da kablene normalt er tilpasset størrelsen på sikringen.
Til sammenligning. Har man for tynne vannrør i ett hus, vil man miste vanntrykket dersom forbruket blir for stort i forhold til tykkelsen på rørene. I elektrisitet, derimot, mister man ikke spenningen, men kablene blir varme av friksjonsvarme, og til slutt vil de brenne.
Men mange har gjort dette, og har betalt for overforbruk, i stedet for å endre strømkontakten. Med de nye digitale målerne vil ikke dette være mulig lenger. Der er begrensningen i strømkontakten, størrelsen på hovedsikringen, lagt inn i måleren, og ved overforbruk til måleren ganske enkelt kutte strømmen, og kunden sitter i mørke.
En ”strømtyv” som mange ikke er klar over, er ved gravearbeider i gatene har det flere ganger skjedd at de har slitt av strømkabelen mellom boligen og måleren. Dette skjøter de ved å tvinne kablene sammen, og dekke det til med tape. Når grunnen er fuktig vil det lede strøm til grunnen, noe som øker strømregningen. Jordfeilbryteren i huset reagerer ikke på jordfeil mellom måleren i gaten og sikringsskapet i huset. Som så mye annet, er en slik ”lekkasje” målbar.
Målet vil derfor være å redusere strømforbruket, og skal gi noen eksempler:
Å varme opp boligen om vinteren med varmepumpe, i stedet for elektriske ovner, vil gi en besparelse på 60 – 70%.
Å skifte glødepærer med sparepærer gir en besparelse på 30 – 35%, skifter man derimot til LED vil besparelsen bli på 85 – 90%
Vannbåren varme i gulv, varmet med gass, i stedet for elektriske varmekabler, gir en besparelse på 50 – 60%
Oppvarming av sanitær vann med gass er 60 – 70% billigere enn med strøm.
Gassdrevet komfyr på kjøkkenet er 40 - 50% billigere i drift enn en som utelukkende er elektrisk.
Vil man gå mer drastisk til verks, isolerer man boligen og setter inn Thermo glass i vinduene. Gevinsten er betydelig, selv i Spania.
Mange nordmenn er skeptisk til gass, men det er uberettiget. De gangene det skjer ulykker med gass, er det, nesten uten unntak, at installasjonen ikke har vært underlagt periodisk kontroll. En gassinstallasjon skal ha periodisk kontroll hvert 5 år. Elektriske installasjoner har ikke samme pålegget, der er det anbefalt en kontroll hvert 10 år.
Dag- og nattstrøm.
Det tilbys en strømtariff, der prisen er avhengig av når på døgnet du bruker strømmen. Populært kalt; ”Dag og Nattstrøm”.
Fastavgiften er den samme, men forbrukskostnaden er differensiert. Forbruk mellom KL 22:00 og 12:00 har 50% rabatt. Men det er en ting man skal være veldig oppmerksom på. I denne tariffen er dagstrømmen 15% dyrere.
For i det hele tatt å vurdere dette må boligen ha ett strømforbruk høyere enn 200 Euro/måned, samtidig som man er helt sikker på at man er i stand til å forskyve det beste av strømforbruket over til ”nattstrøm”. Hvis ikke, er det ikke noe å tenke på. Det kan i verste fall medføre at strømregningen øker, i stedet for å bli redusert.
Følgelig vil det ikke være noen gevinst i en leilighet, for der er strømforbruket allerede beskjedent. Gevinsten kan ligge hos de som har store frittliggende eneboliger.